Briller til Cuba: En reise som endret liv – også våre egne

Noen opplevelser setter dype spor. Det å møte mennesker som har levd uten muligheten til å se klart, høre deres historier og kjenne på den enorme takknemligheten – det er noe vi i Team Cuba vil huske for alltid.

I februar 2025 reiste vi fire fra Alliance Optikk til Trinidad, Cuba, med kofferter fulle av briller og hjerter fulle av forventning. Oppdraget var enkelt, men viktig: Å utføre synsundersøkelser og gi mennesker brillene de trenger for å se verden tydeligere. I løpet av intense dager gjennomførte vi nærmere 600 synsundersøkelser og delte ut 1800 briller – og fikk samtidig et unikt innblikk i cubanernes hverdag.

Da vi ankom Havanna, gikk vi med bestemte skritt mot utgangen, og i noen sekunder så det ut til at vi kunne gå rett gjennom. Men så – stopp! Vi ble vinket til siden og sendt til en ekstra kontroll. Det ble en prøvelse i tålmodighet. Tollerne – med falske negler så lange at de knapt klarte å åpne glidelåsene – gransket innholdet mens de nøt kjærlighet på pinne. Til slutt ble vi heldigvis klarert mot å betale en uforklarlig liten bot. Vi pustet lettet ut og gikk ut i den cubanske natten, hvor en gammel amerikansk bil sto klar til å ta oss videre i dette veldig annerledes og ukjente landet.

Verdens vakreste synsprøverom

Hjemme hos Marianne Godstad Eriksen, vår fantastiske samarbeidspartner og vert fra Cubakone.no, rigget vi opp vårt midlertidige synsprøverom – i bakgården under bananpalmene med nabolaget som tilskuere. Casa de Norge ble både vårt hjem, vår arbeidsplass og vår synsklinikk de neste dagene.

Når vi åpnet dørene klokken 08.00 første dag, var nabolaget allerede informert. Vi hadde delt ut små lapper med timeavtaler for å unngå kaos, og innen 24 timer var alle borte. Vi gjorde oss klare til intense arbeidsdager, med to pasienter hvert femte minutt i ni timer.

Sterke møter – og gåsehud i over 30 grader

Det ble tre, lange intense dager, fylt med rørende øyeblikk og gode klemmer vi aldri vil glemme.

En ung kvinne med rastafletter prøvde brille etter brille, til hun endelig fant et par om passet. Da falt hun på kne, gråt og lovpriste Gud for at vi hadde kommet.

En eldre mann med grå stær og høy styrke fikk en lesebrille slik at han kunne se bokstaver igjen. Da han begynte å huske bokstav etter bokstav, strakte smilet seg nesten rundt hodet hans og han danset slik alle cubanere gjør når de er glade. «Jeg har ikke sett en bokstav på mange år,» sa han med tårer i øynene, mens datteren ved hans side gråt av glede.

En 16-åring hadde så dårlig syn at han knapt kunne fungere i hverdagen. Uten briller hadde han måttet gi opp skolegangen og begynne som baker. Vi fant ingen briller til ham der og da, men han er én av flere unge vi nå vil skaffe spesialtilpassede briller til i Norge, som vi vil ta med tilbake til Cuba ved neste besøk.

Dette er bare tre historier av mange. Bak hver eneste brille vi delte ut, lå det et menneske med en historie, et liv, en framtid – og et desperat behov for synshjelp.

Mangel på alt – men ikke på takknemlighet

Cuba er et land preget av varemangel på alle nivåer. Det er knapt drivstoff, noe som fører til tomme bensinstasjoner, timesvis med strømstans og fabrikker som ikke går. Folk lager mat på kull, vannet renner ikke alltid, og butikkhyllene står tomme.

En pensjonist tjener i snitt 1300 pesos i måneden – omtrent 4,5 euro. Rasjoneringskort gir dem tilgang til enkelte varer, men de statlige butikkene er som regel tomme. For å få tak i det mest nødvendige, må de ty til svartebørsen, hvor prisene er skyhøye i forhold til inntektene deres.

Likevel møtte vi en enorm varme, takknemlighet og livsglede. Brillene vi ga ut var ikke bare en praktisk nødvendighet – de ga folk håp, muligheter og en ny frihet i hverdagen.

Et oppdrag som forandrer liv

Når vi ser tilbake på dagene i Cuba, er det vanskelig å sette ord på alle følelsene. Det var sterkt. Det var slitsomt. Det var rørende.

Vi har sett hvor stor forskjell et par briller kan utgjøre, og hvor viktig det er å fortsette dette arbeidet. Takknemligheten vi har møtt har satt dype spor i oss, og vi håper dette bare er starten på noe enda større.

Tusen takk til Marianne, Ailen og Indira for gjestfriheten, til alle som har bidratt med briller og utstyr, og til folket på Cuba for å ha tatt oss imot med åpne armer.

Vi reiser hjem slitne, men rike på opplevelser – og vi gleder oss allerede til neste gang.

Adiós y Reunión, Cuba!